Gestaltterapi

Sårbarhet, utestengt fra gjengen

Det er bare så utrolig dumt, en kommentar, et litt giftig blikk, en kroppsbevegelse, et eller annet får det til å vri seg om i magen og du føler deg utenfor, misforstått, misoppfattet, du begynner å lure på hva vedkommende egentlig mente, eller så innbiller du deg at han/hun helt sikkert mente noe dritt om deg.
De fleste av oss kjenner det på den måten mange ganger, og er vi litt usikre på oss selv, så blir det dobbelt vanskelig. Vi kjenner oss såret, og vi kjenner på tanker om oss selv som er negative og som får selvtilliten til å dale.

Folk i alle aldersgrupper kan slite med sårhet fordi de føler seg utenfor, ja til og med de gamle på sykehjemmet. Det er ikke godt å føle seg utenfor. Har vi det sånn kjenner vi på at vi må prøve å være en annen enn den vi egentlig er for å bli godtatt i flokken. Jeg tenker at dette er åpne gestalter som vi kaller det i gestaltterapien, det er uoppgjorte små hendelser i livet som blir til store ting som handler om alvorlige ting som mobbing, utestengelse, sårhet, skam, alvorlige symptomer på noe som kan bli svært vanskelig. Om vi da ikke klarer å lukke dem og bli ferdige med det.

Men det koster. Det koster vilje og mot. Det er vanskelig å være rak i ryggen å gå bort til medstudenten, kollegaen eller naboen og si «Hva mente du med det du sa?», «Jeg følte meg utenfor når du snudde deg bort fra meg, er det noe vi to trenger å snakke om?».

Det er klart det er vanskelig å si ifra, men av og til kan det være at det er nettopp det som må til, gå bort og fortelle hvordan du har det og spørre om vedkommende mente noe med det han/hun sa eller gjorde. Ofte kan det være at gestalten lukker seg, at vedkommende kommer med en unnskyldning, at dere to sammen får snakket ut og blitt ferdig med det. Det er ikke sikkert at ting er blitt sagt eller gjort med vond hensikt heller, og da får du faktisk avkreftet det.

For en lettelse det hadde vært tenker jeg om alle kunne si i fra når de føler seg utenfor, mobbet, ertet, trakassert, utstøtt. Det er faktisk lov å si i fra og det er lov å si ifra til den eller de som du føler deg støtt av. Det å si i fra gir også respekt, du setter deg selv i respekt ved å si fra, og du kan gå hjem stolt over at du gjorde nettopp det å si fra. Da blir ikke selvtilliten mindre, da blir den større.

Så min oppfordring til deg er: Bli ferdig med det! Ikke la de som gir deg dårlig selvtillit og som gjør deg sår stjele energien din. Det er de ikke hvert. Si fra og sett deg selv i respekt. Vær stolt av den du er!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *