Koste du deg, det er ikke vits å angre!

Irriterer du deg over matinntaket i jula? Slutt med det!

Noen ganger kan jeg irritere meg grønn over at jeg har spist så mye kaker, godteri, sjokolade, ribbe og pinnekjøtt i julen. Det måtte jo gå galt. Altså med kiloene. Eller, gikk det egentlig galt? 

Januar er jo måneden for slanking. Det selges slankekurs og treningsstudioene blomstrer av svette, feite menn og kvinner som alle tråkker ut sin anger i form av spinning, gange på tredemølle, roing på ro maskin eller noe annet. Stakkars dem. 

Du trenger ikke angre

Nei, jeg kan angre, men jeg trenger ikke gjøre det heller. Jeg kan si til meg selv at jeg koste meg rundt julebordet. Jeg gledet meg over å være sammen med familien min, jeg syntes det var fantastisk å ha alle barna under samme tak også de firbente "barnebarna". Ja, jeg elsker det. Jeg er så glad for at mitt og Tones hjem kan være et samlingssted for alle sammen, at dørene står åpne og at både pinnekjøtt og ribbelukt siver inn i alle kroker og kriker en gang i året. 

Tradisjoner gir gode minner

Jeg er så glad for alle småkakene som minner meg om gode varme besteforeldre som en gang sto på hodet over smulteringkjelen som sydet av fett og lagde hjemmebakte smulteringer, smørkjeks og berlinerkranser. Jeg husker hvordan jeg sto ved siden av bestemor ved den eldgamle svarte og hvite komfyren med gamle kokeplater og skikkelige brytere for å sette den på.

Jeg husker hvor fascinert jeg var av at hun fikk til å lage disse fantastisk gode smulteringene. Og jeg husker hvordan hun smilte til meg når jeg fikk smake en liten bit. Jeg husker varmen fra ovnen og varmen fra henne. Samhørigheten som oppsto mellom oss to der ved ovnen i det gamle kjøkkenet. Og det er vel den stemningen som dukker opp igjen nå kanskje 55 år senere. Fellesskapet på kjøkkenet til bestemor. 

Nei, jeg angrer ikke på maten, på kakene. Jo, jeg stapper i meg mye, men kroppen klarer nok det en gang i året. Og det mentale klarer det også. Det er lov å kose seg! Det er lov å gi de voksne barna noe som ligner litt på den jula jeg vokste opp med. Det er lov å bringe tradisjonene videre. 

Så vi baker pepperkaker hos oss mens julemusikken spilles i bakgrunnen. Og det er så fint når vi kan sitte rundt bordet og forme ut peppekakekoner og peppekakemenn, stjerner og hjerter som vi senere henger opp i vinduet. 

Og nå når de voksne barna har startet sine egne hjem, så får jeg plutselig en snapschat fra datteren som bygger pepperkakehus mange mil lenger nord i landet, og sønnen som ringer hjem og lurer på hvordan han damper pinnekjøttet riktig. 

Jo, jeg tror de har fått med seg noe, akkurat slik som jeg fikk med meg noe. Noe av det gode ved julen, maten og det felleskapet som dannes i forberedelsene og rundt julemiddagen. 

Forfatter av innlegget:

Hei, det er jeg som har skrevet dette innlegget. Jeg er Gestaltterapeut og liker å hjelpe mennesker som trenger å snakke med en terapeut om sine utfordringer. Jeg er nettbasert og tilbyr samtaler kun på nett. 

Jeg driver også medlemsportalen Se utover hvor du lærer å fotografere både i et mindfullt og gestaltisk perspektiv.

Som medlem av Se utover vil du få tilgang på kurs om blant annet Mindful fotografering. Nå starter vi også opp fototerapimøter, hvor vi snakker om livet og har et bilde som utgangspunkt. 

Du finner meg også på instagram https://www.instagram.com/elibrager/

eller https://www.instagram.com/brager_terapi/

For å finne ut litt mer om hva Gestaltterapi er, kan du lese mer her. Du kan også gå inn på Norsk Gestaltterapeutisk forening.