Vær, vind, og livsrefleksjoner gjennom fotografering: En reise på knudrete stier til tilstedeværelse

Det har vært værforandring. Har du merket det? Det var først veldig kalt og masse nydelig, vakker snø. Det var så mye snø og så fint at jeg faktisk har gått to skiturer i år. Det er uvanlig for meg, for de siste årene har det blitt veldig lite skigåing. Men det gikk altså fra minus 20 til 5 pluss på et par døgn. Plutselig er det ikke mer snø på takterassen, og skisporene i Mossemarka er jeg litt usikker på tilstanden til. 

Vær, vind og tanker rundt livet

Hundefolk må ut med hundene uansett vær og vind, så de siste dagene har jeg gått i vær og vind langs sjøen, opp en bratt bakke inn i et boligfelt og tilbake til sjøkanten. Turen tar vanligvis 30 minutter, men i dag tidlig brukte jeg 45 minutter. Det var glatt og jeg hadde piggsko med et ekstra lag med pigger, likevel, det var knudrete og glatt. Jeg gikk og konsentrerte meg om ikke å falle hele tiden, men hundene så til å kose seg. 

Selv hundene trakk inn til siden, de skle på holka de også. 

Jeg gikk og tenkte på livet, at denne knudrete isbelagte vegen kunne symbolisere livet, for noen ganger sklir vi liksom bare fremover, sånn som jeg gjorde i skiløypa, og får rene lykkefølelsen. Andre ganger er livet knudrete og glatt, og vi vet ikke helt hvordan det går, men hvis vi er heldig så kommer vi til mål uten knall og fall. Og ja, jeg kom meg til mål i dag også. Det tok litt lenger tid enn vanlig, men det er greit. Helt greit. 

Den lille businessen

Og sånn er det med denne lille businessen min også, det er ikke alltid rette skispor på herlig blåswix føre, nei i lange perioder kan det kjennes glatt og knudrete. Da må jeg liksom prøve hvor det er best å gå, kommer jeg meg opp den bakken om jeg går litt på siden i stedet for midt i? Og jeg må ta i litt samtidig som jeg må være tolmodig. 

Tolmod

Tolmod er viktig. Hvis jeg klarer å være tolmodig og gå i små musskritt, så ser jeg i det lange løp at det går fremover. Men hvis jeg er utolmodig og øker farten med lange steg, så kan jeg fort skli. Det blir som å kjøre bil, det er greit å ta det pent og rolig på glatt føre. Og det er slik med min lille småbedrift også det er faktisk greit å kjøre pent og rolig.

 Hvorfor jeg startet Se utover

Jeg startet Se utover fordi jeg tror at budskapet mitt om å bruke fotografering som terapi er så viktig å få ut. Mindful fotografering, være bevisst og tilstede her og nå ved hjelp av et kamera. 

Jeg bruker mindful fotografering hver dag

Når jeg tenker over det så har jeg alltid likt å være ute og da gjerne med et kamera. Det jeg har holdt på med da, er i realiteten mindful fotografering. Jeg har stått og studert en stubbe, et blad, trær, sett på skyene, vannet, reflektert over refleksjonene, sett det maleriske. Det er det som er mindfult. Jeg har vært bevisst på det som rører seg rundt meg av de små ting, men også de store landskapene. Og det har jeg tenkt å fortsette med, fordi det gir meg så utrolig mye. 

Avstressende

Når jeg kjenner meg stresset, så kan jeg stoppe opp ta frem mobilen, legge merke til det som er rundt meg, og ta en liten runde med mobilkameraet for meg selv. Det er avstressende der og da, og det får meg til å bli tilstede her og nå. Jordet eller "grownded" på engelsk.

To be grownded. Å være jordet.

Det betyr at jeg får kontakt med meg selv og mine omgivelser. Jeg går fra alle tankene i hodet til å være i kropp her og nå. Være bevisst at kroppen min, altså jeg er tilstede akkurat her. Og det er vel det vi kan kalle å finne roen. Å finne roen og tiden akkurat nå, når alle andre ser ut til å løpe etter tiden for å finne roen eller noe annet. Ro finner du akkurat der du er! Om det er midt i byen, i skogen, på kjøkkenet, på kontoret, eller et eller annet sted som du befinner deg. 

Jeg må bare fremheve det at den roen du søker den finner du i det øyeblikket som du er i, akkurat nå. 

Tren deg opp til tilstedeværelse

For å trene deg opp til å være tilstede akkurat her og nå, så er et kamera et godt verktøy, så sant du fotograferer med det. For når du fotograferer, da trener du opp øyet til å se, og for å se det som er akkurat nå, må du nesten være tilstede. Så lett og så vanskelig på samme tid. 

Derfor kan vi si at det å fotografere på en bevisst og oppmerksom måte er aktiv meditasjon. Det er å drive mindfullness i bevegelse i stedet for sittende i ro. Og jeg tenker at begge deler er godt for både kropp og sjel. 

Forfatter av innlegget:

Hei, det er jeg som har skrevet dette innlegget. Jeg er Gestaltterapeut og liker å hjelpe mennesker som trenger å snakke med en terapeut om sine utfordringer. Jeg er nettbasert og tilbyr samtaler kun på nett. 

Jeg driver også medlemsportalen Se utover hvor du lærer å fotografere både i et mindfullt og gestaltisk perspektiv.

Som medlem av Se utover vil du få tilgang på kurs om blant annet Mindful fotografering. Nå starter vi også opp fototerapimøter, hvor vi snakker om livet og har et bilde som utgangspunkt. 

Du finner meg også på instagram https://www.instagram.com/elibrager/

eller https://www.instagram.com/brager_terapi/

For å finne ut litt mer om hva Gestaltterapi er, kan du lese mer her. Du kan også gå inn på Norsk Gestaltterapeutisk forening.