Med Kameraet som Meditasjon: En Reise i Mindful Fotografering

Mindful fotografering er utrolig befriende. Denne mandagen var det en travel dag på jobb, det var flere møter pluss mye PC arbeid. Jeg følte meg ganske kjørt i hodet når jeg dro hjem. Heldigvis begynner kveldene å bli lysere, og med en gang jeg kom hjem tok jeg med hundene ut. De hadde jo ligget inne hele dagen og trengte en luftetur. Det gjorde jeg også, jeg trengte en luftetur, samtidig som jeg kjente meg sliten i både hode og kropp og kunne mest tenkt meg å sove. 

Ta det langsomt

Det ble den vanlige lufterunden, men nå stoppet jeg og tok det langsomt. Og det er jo noe av det jeg skriver om. Det å ta det langsomt. Det er med i Mindful Fotografering. Langsomheten. Det å stoppe opp. Ja, faktisk å stoppe helt opp, og se, lytte og sanse det som er rundt meg. 

Så det gjorde jeg nå også, jeg stoppet opp ved et lite berg med trær som strekker seg opp mot himmelen. 

Å jorde seg

Her sto jeg lenge, bare så og pustet og kjente på lufta som gikk ut og inn av lungene. Her kjente jeg på føttene mine og kjente at de sto på den isbelagte vegen, men jeg sto stødig og jeg kjente at jorda støttet meg. Det at jeg kjenner etter slik med sansene mine, det kalles for grunning, eller "grounding". Mange kaller det også jording.  Det handler om å være tilstede der du er akkurat nå og å være bevisst at du faktisk er der du er. Ordet jord er med i "å jorde seg", og det er nettopp det, å bli klar over kontakten mellom deg og jorda. 

Så jeg sto altså her på skogsbilvegen og ble klar over kontakten mellom meg og jorda, naturen og landskapet. Etter hvert tok jeg bildet over. Det er ikke redigert, rett fra mobilen.

Se både innover og utover

Ved å roe ned, gå langsommere, stoppe opp, kjenne på pusten, bruke sansene ser jeg både innover og utover. Jeg ser innover og kjenner at jeg blir roligere, jeg kjenner at tankespinnet og slitenheten i hjernen etter noen utfordrende timer på jobb roer seg. Jeg kjenner på en lettelse inne i meg. En befrielse fra det å prestere. Her kan jeg stå og bare kjenne, se innover og se utover, og jeg kan ta akkurat det bildet som kommer til meg der og da. 

Når jeg gikk hjemover igjen, syntes jeg å puste lettere, jeg kjente meg oppmuntret og en letthet i sjel og sinn seg innover. Da fanget blikket mitt noen grener mot himmelen. Og jeg måtte stoppe opp igjen og fange inn disse grenene, bildet jeg tok symboliserer for meg letthet, enkelhet, godhet, takknemlighet, og absolutt ikke stress og prestasjon. 

Slik jeg har beksrevet fra min egen selvopplevde hendelse her, kan vi altså redusere stress, dempe slitenheten som vi kan kjenne på og oppleve å bli lettet og oppmuntret. 

Dette unner jeg deg virkelig, og det er derfor jeg skriver så mye om dette. I klubben Se utover kan du få være med i et fellesskap hvor vi alle holder på med å bruke foto til egenterapi på en eller annen måte. Vi har fokus på at fotografering er en form for aktiv meditasjon. Og at det er helsebringende å praktisere Mindful Fotografering.

Hvis du vil kan du melde deg inn i Se utover. Ja, jeg melder meg inn!

Forfatter av innlegget:

Noen av linkene i artiklene jeg skriver er #commissionsearned, dette for at jeg skal få inn litt inntekt på bloggen. 

Jeg driver medlemsportalen Se utover hvor du lærer å fotografere både i et mindfullt og gestaltisk perspektiv.

Som medlem av Se utover vil du få tilgang på kurs om blant annet Mindful fotografering. 

Du finner meg også på instagram https://www.instagram.com/elibrager/

eller https://www.facebook.com/BragerFoto

Kjenner du til Cewe? Jeg lager flotte fotobøker der hvert år. Det kan du gjøre også!

Lag en flott fotobok hos Cewe!